Ta sjansen

2016 er i anmarsj, året som har gått har vært ett spennende og innholdsrikt år. Jeg endte på omtrent 160 reisedøgn iår. Noe som sier en del om hvor mye jeg har vært ute å reist.

 
Jeg har lært mye om meg selv og kroppen. Hvordan kroppen fungerer å samsvarer med trening/hvile. Har erfart hvilken jobb som kreves for å ta steg mot toppen. Det går skritt for skritt. Jeg har fått kjent på kroppen, hvorfor den er ett viktig verktøy som må brukes rett. Jeg har lært at det meste handler om motivasjon, til å ville noe og det å holde seg frisk. Året som har gått har vært ett ekstremt tøft og hardt år der kroppen ikke har spilt 100% på lag. Jeg har hatt gode perioder, men desverre har dem vært for korte. Jeg har hatt oppturer men minst like mange skuffelser. Jeg ble satt ut av sykdom helt i starten av sesongen, å mistet litt troen på at det jeg gjorde var rett. Jeg måtte jobbe mye med meg selv for å finne tilbake til det gode gamle. Jeg har hatt enorme forandringer i min treningsverdag gjennom høsten. Jeg er innforstått med at jeg må gjøre store endringer for å ta nye steg videre.

Jeg føler meg igjen sterkere enn på lenge, kapasitetsmessig har jeg aldri vært bedre. Jeg har hatt ett helt annet fokus å ett mål. I år en en av mine siste sjanser til å oppnå det jeg virkelig vill. Det holder ikke å bare trene hver dag. Men hva man trener og hvordan man trener tenker jeg mer over enn før. Jeg vet jeg har min sjanse nå. Kroppen er motivert og hodet er enda mer motivert. Årets mål er høyt, og barrierer skal brytes. Målet jeg satte meg til sessongstart i oktober er allerede klart i desember. Det kommer kunn av 100% fokus og målrettet trening. Jeg er så absolutt tilbake der jeg skal være, og forbi. Jeg hadde noen roligere juledager i forrige uke, med påfølgende test 26. Desember. Jeg fikk nye svar på at kroppen er bedre enn noen gang. Og er mer klar enn noen gang for å ta fatt på ett nytt år. Mandag var jeg igjen klar for en ny treningsperiode. Og klar for å ta nye steg. Treninga fremover vil i denne perioden inneholde 4 harde økter i uka. Noe som vil si at det fremdeles kjøres veldig hardt, og med høy belastning. Jeg har forhåpentligvis kjørt min siste intervall innendørs på veldig lenge, det er en befrielse i seg selv. All jobben som nå vil skje vil skje på Fransk jord. Været som er meldt er egentli overraskende bra. Med en temperatur rundt 15 grader, blir det perfekt sykkel vær.

Jeg skulle gitt mye for å kunne gjort alt helt perfekt og vært perfekt. Men hva er viktigst? å være den du selv ønsker eller den personen du tror andre vill du skal være? Verden vi lever i har blitt ett ekstremt prestasjonsjag og en kamp om å være perfekt. Alt for få tørr å ta sjansen på det litt utenom det vanlige, være den de selv ønsker å være. Jeg vet jeg ikke er som folk flest. Jeg er veldig rolig, vill si for rolig. Liker meg best hjemme, se f.eks film o.l. Sånn er jeg bare. Tørr vanligvis ikke å ta sjanser. Jeg er glad for at jeg har turt å ofre alt for å ta en slik sjanse. Uten en så fin å god familie som viser at de bryr seg og støtter meg og hjelper meg uansett hva jeg gjør. Betyr så vanvittig mye. De er en av grunnene til at jeg tørr. Jeg vil også bevise for meg selv at jeg er noe.
Jeg er forferdelig glad for at så mange lagkompisser, tar turen ned til meg for å trene. De vill gjøre hverdagen min mye lettere å holde ut. Jeg slipper å trene alene og vil få bedre matching enn det jeg har fått den siste tida.

Jeg ønsker alle som følger oss ett fantastisk nytt år! La 2016 bli ditt år. Skap dine egne muligheter, våg å ta sjanser. Vi lever kun ett liv.

Hilsen Arnfinn

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s