1 måned så ubeskrivelig fort!

En treningsperiode er allerede tilbakelagt, kroppen har virkelig fått testet seg med mye mengde og mye hard intervalltrening. Treninga har mer eller mindre gått 100% som planlagt. Livet i Frankrike er så ubeskrivelig bra. Sinnsykt gode sykkelmuligheter og ekstremt stabilt vær. Til nå har det kun vært 1 regndag på over 4 uker. Kroppen har vært på mitt lag og jeg har fått pushet meg selv veldig bra. Belastningen den siste måneden har vært høy med mange intervaller i uka kombinert med mye timer og mengde.


Totalt i januar endte jeg på i overkant av 110t, med ca 4 intervaller i uka. Noe som er mer enn jeg noen gang har hatt i en enkelt måned. Likevel føler jeg at kroppen fungerer bedre enn den noen gang har gjort. Formen virker solid og økende.
Jeg har nå startet på en ny hard periode med høy belastning (4-5 intensive korte intervaller i uka) og ett timeantall opp mot 30 timer i uka. Kroppen utfordres opp mot det maksimale, av det jeg føler den tåler. Det er derfor svært viktig å kjenne på signaler kroppen gir underveis. Hittil har det gått svært bra, så får jeg bare håpe at kroppen er der jeg vil den skal være. Å tåler den høye belastninga jeg utsetter den for fremover.

Forrige uke fikk jeg en skikkelig bekreftelse på at mye av det jeg har gjort gjennom vinteren har gitt resultater. Per dags dato har jeg inne ett nivå som er ca 10% bedre enn det beste jeg var i hele 2015 med tanke på tester og wattall. Siden oktober har jeg vært vanvittig mye hardere med meg selv enn jeg har vært tidligere år. Treninga jeg har gjennomført til nå viser hvor store steg det er mulig å ta bare man vil nok! Jeg vet og de rundt meg vet, at jeg har tatt store steg. Ikke bare for å minske gapet opp til toppen, men også mentalt for å forstå hva jeg må og hva jeg vil, og ikke minst hva som virkelig kreves for å nå dit jeg vil. Jeg ønsker å være med å gjøre en solid innsats for laget, bevise at jeg er en som kan stoles på. Veien er lang og jeg har satt vanvittig høyt press på meg selv for å komme dit. 

Før oppkjøringen startet satte jeg meg ned og tenkte for meg selv, hva vil jeg oppnå? Hva gjør jeg for å komme dit? Hva har jeg gjort feil? To moderate sesonger der jeg var for snill med meg selv var det som skulle til for å åpne øynene å se videre. En så vanvittig motivert trener som virkelig vil og ofrer vanvittig mye tid, er en viktig faktor i hvorfor jeg har tatt steg. Jeg vil gi noe tilbake, og samtidig bevise for meg selv og andre at det er mulig. Jeg har satt meg høye mål, og pushet kroppen mot det som er mulig. Mye hardere enn noen gang, både belastning og mengde. Gjennom 3 veldig harde måneder har jeg lært meg å kjenne min egen kropp bedre. Fått kjent på å være ekstremt fysisk sliten, og ikke minst mentalt sliten. Jeg har lenge lurt på, når ville kroppen si stopp og trenge mer hvile, men det har ikke sjedd. Istedet føler jeg meg bedre enn jeg noen gang har gjort.

 Jeg har satt meg ett nytt høyt mål før sesongstart! Det magiske tallet 500w på 20min FTP og over 6w/kg har brent seg fast i netthinnen min. Spørsmålet er ikke lengre om det er mulig? Bare når går det! Mange vil nok tenke at det ikke er mulig, jeg høres stadig folk sier at jeg aldri kommer til å bli noe, det er deres mening og helt greit for meg.

Mitt motto: Ha tro på deg selv, alle kan hvis de vil nok. Det finnes ingen begrensninger på hva som er mulig å oppnå. Absolutt alt er mulig! Den største begrensningen sitter i dit eget hode og er deg selv. Ha troen! Kun du og bare du kan skape den historien du selv ønsker.

Til da er det bare å trene videre. Så ses vi plutselig 😉
Arnfinn

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s